Mitt morsmål er norsk, og jeg er etnisk norsk. Mine foreldre er begge norske, og hele familien min har norsk som morsmål, så jeg har egentlig ikke vokst opp med noen andre språk enn norsk. Engelsk var for å være helt ærlig det første ukjente språket jeg begynte å få et forhold til, og det var på barneskolen... Men mange av vennene mine har et annet morsmål, de mest hyppige språkene er urdu(pakistansk), svensk og engelsk, i tillegg til at mange afrikanske og asiatiske kan arabisk. Når det kommer til venner og familie, det er dem som har størst påvirkningsevne ovenfor meg når det kommer til språket mitt. Og, som i den generasjonen jeg er i, jeg ser på og blir påvirket av nettet og tv.
Å ha norsk som morsmål har også gitt meg mange fordeler siden det gjør det lettere å drive med og skrive norsk på skolen. Og det gir meg en stor fordel når vi har tekster vi skal levere inn, siden morsmålet mitt gjør at språket kommer helt naturlig.
Jeg er ikke helt sikker på hvilke ord som var mine første, men de klassiske er selvfølgelig ‘mamma’ og ’pappa.’ Noe annet med barndommen min; faren min ble født i Oppland, men jeg ble født og oppvokst i Oslo. For å være litt mer spesifikk; i Øst. Så jeg har antakelig en litt annen sosiolekt og dialekt enn de som bor i vest.
Språket mitt forandrer seg litt avhengig av hvem jeg er med. Er jeg med utenlandske venner, tipper norsken min litt over til kebabnorsk, mens er jeg med tanter, besteforelder osv., endrer språket mitt seg veldig igjen, men disse to eksemplene er de to motstående situasjonene hvor språket mitt forandrer seg mest.
