mandag 12. mars 2012

Personkarakteristikk av Halim



Halim er hovedpersonen i den svenske boka ’et øye rødt.’ Halim er en marokkansk gutt som er født og oppvokst i Sverige. Men selv om han aldri har vært i hjemlandet sitt mener han det er veldig viktig å beholde sin arabiske kultur. Han holder sin arabiske kultur veldig kjært, og vil ikke – selv om han har bodd i Sverige hele livet sitt – bli for integrert i svensk kultur. Noe som påvirker han veldig er det med at faren har ’gitt opp’ og blitt integrert. Faren som også er marokkansk, serverer for eksempel kjøttboller – som er veldig typisk svensk, og han har et fokus på å lære seg svensk veldig godt.
På den andre siden av spekteret har vi Dalanda, en dame som tviholder på sin arabiske kultur og meninger. Dalanda blir Halims store forbilde, og han påvirkes også veldig av henne. Hun forteller Halim diverse historier fra den arabiske verden, og det er hun som overbeviser Halim til å skrive arabisk i en dagbok. Han er veldig ung, kanskje 13-14 år, så han er i en alder hvor han lett blir påvirket av andres ståsted og meninger.
Jeg fikk den følelsen at Halim i begynnelsen av boka kun har den arabiske delen av ham som en ’hobby’, en lidenskap som han egentlig ikke gjør noe særlig med. Men det er når skolen legger ned morsmålsundervisning at det virkelig utløses noe hos ham. Han blir tagget for eksempel ned doene på skolen, og han fikk et høyere temperament, noe som gjorde at han havnet i slåsskamper senere i boka.
Så for å oppsummere; han er en ung marokkansk gutt som på en måte prøver å finne seg selv gjennom den arabiske kulturen. Han føler seg også ganske fortapt føler jeg, en konklusjon som jeg har kommet fram til på grunn av at faren har blitt veldig integrert og foreldre er jo en viktig person når et barn utvikler seg. Men også når skolen legger ned morsmålsundervisningen, og siden språk er en veldig viktig del av kulturen, mener jeg det er to viktige faktorer for hvordan han endres i løpet av boka.

mandag 13. februar 2012

Mitt språk


Mitt morsmål er norsk, og jeg er etnisk norsk. Mine foreldre er begge norske, og hele familien min har norsk som morsmål, så jeg har egentlig ikke vokst opp med noen andre språk enn norsk. Engelsk var for å være helt ærlig det første ukjente språket jeg begynte å få et forhold til, og det var på barneskolen... Men mange av vennene mine har et annet morsmål, de mest hyppige språkene er urdu(pakistansk), svensk og engelsk, i tillegg til at mange afrikanske og asiatiske kan arabisk. Når det kommer til venner og familie, det er dem som har størst påvirkningsevne ovenfor meg når det kommer til språket mitt. Og, som i den generasjonen jeg er i, jeg ser på og blir påvirket av nettet og tv.
Å ha norsk som morsmål har også gitt meg mange fordeler siden det gjør det lettere å drive med og skrive norsk på skolen. Og det gir meg en stor fordel når vi har tekster vi skal levere inn, siden morsmålet mitt gjør at språket kommer helt naturlig.
            Jeg er ikke helt sikker på hvilke ord som var mine første, men de klassiske er selvfølgelig ‘mamma’ og ’pappa.’ Noe annet med barndommen min; faren min ble født i Oppland, men jeg ble født og oppvokst i Oslo. For å være litt mer spesifikk; i Øst. Så jeg har antakelig en litt annen sosiolekt og dialekt enn de som bor i vest.
            Språket mitt forandrer seg litt avhengig av hvem jeg er med. Er jeg med utenlandske venner, tipper norsken min litt over til kebabnorsk, mens er jeg med tanter, besteforelder osv., endrer språket mitt seg veldig igjen, men disse to eksemplene er de to motstående situasjonene hvor språket mitt forandrer seg mest.

lørdag 28. januar 2012

Forfatterbesøk av Niels Fredrik Dahl.


Vi fikk besøk av forfatteren Niels Fredrik Dahl på onsdag(25.januar.2012) Det var et vanlig forfatterbesøk hvor han la mye fokus på gjennombruddet sitt, som er novella På vei til en venn. Han snakket også mye om hvordan det er å være en forfatter og hvorfor han ble akkurat det. Som mange andre forfattere tar han mye inspirasjon fra barndommen og hvordan han har blitt den personen han er i dag gjennom oppveksten sin.

For å være helt ærlig fikk jeg ikke et så godt inntrykk av forfatteryrket etter dette forfatterbesøket, siden har fortalte mye om hvor usikkert det er med tanke på lønn osv. Man har ikke fast lønn eller arbeidstid, man er helt og holdent avhengig av å skrive bøker ofte og skrive godt. Og det presset kan føre til at man blir ganske desperat etter å bli ferdig med verket du driver meg, i stedet for å satse på kvalitet. Selv Niels Fredrik Dahl som var en ganske kjent forfatter og selger godt, og har hatt et par bestselgere, har vært avhengig av resten av familien eller en annen jobb.

Noe jeg fikk bekreftet når jeg stilte spørsmålet mitt var om han tok mye inspirasjon fra egne erfaringer og opplevelser. Om han tar folk han faktisk har møtt og bruker dem i verkene sine. Det gjorde han altså, han sa han bruker deler av steder og personer og mikser dem sammen, dermed er det ingen som kan kjenne seg igjen i verkene hans.

søndag 27. november 2011

Musikkvideo - Analyse

Leona Lewis - I will be


Sangen heter " I will be" og den er skrevet av Avril Lavigne, men her er den presentert av Leona Lewis. Den kommer fra Leonas første album; "Spirit" som ble utgitt i 2007, men musikkvideoen kom ikke før i 2009. Sjangeren er RnB, noe som antakelig for det meste appellerer til ungdommer. 

Sangen handler om at Leona har gjort en feil, en feil som hun nå angrer veldig på. Denne feilen er noe som åpnet øynene hennes, siden det ødela forholdet hennes med kjæresten, og nå lover hun ham at hun skal forandre seg. Og at etter all den støtten og omsorgen han ga henne, skal hun gjøre alt for at forholdet deres ikke skal ødelegges helt. Videoen ender med at Leona blir arrestert for noe hun har gjort. Musikkvideoen handler om det samme; at hun har gjort en feil som hun nå prøver å løpe fra. Derfor ville jeg si at det er klar sammenheng mellom handlingen som skjer i videoen og teksten i sangen.

Jeg vil si at musikkvideoen er en fortellende video, men samtidig ser vi Leona alene, hvor hun er veldig emosjonell og synger for seg selv. Men hun er ikke i et avlukket rom, med instrumenter osv. elementer som er klare kriterier for en fremførelse, så jeg ville ikke si at det er en fremførelse, men en handling.

Vi følger Leona gjennom hele videoen, og handlingen brytes ikke av på noe punkt, unntatt en gang; hvor hun sitter i en bil med kjæresten. Den korte delen av videoen er helt på begynnelsen, og det spilles det ikke noe musikk som en intro. Instrumentene begynner ikke å spille før etter en liten, men viktig del av handlingen har blitt vist.

Utenom det lille klippet på begynnelsen, følger vi Leona gjennom hele videoen, så det er ikke noe klipping. Det er ett tilbakeblikk i filmen, men det er ekstremt kort, og det eneste vi får se er Leona og kjæresten i kjæresten i bilen igjen. Kameraet er i samme høyde som Leonas ansikt gjennom hele videoen siden de, som sakt fokuserer på henne som synger i store deler av videoen. Andre personer som inkluderes er kjæresten og noen politimenn som arresterer Leona i de siste sekundene i filmen.

For meg, er det rett og slett sangen som tiltrekker oppmerksomheten min, det er en fin rytme, og historien og teksten er veldig rørende og reflekterende. Videoen på en måte understreker alt dette, siden den passer veldig godt til handlingen i sangen.

Scenen er en vanlig urban by, i moderne tid. Det kan jeg konkludere med siden det er elektrisitet og biler i musikkvideoen. Jeg har et inntrykk av at de sangene som får en musikkvideo blir ofte mye mer populære. Så det er antakelig ikke noe unntak for denne sangen. Det er litt vanskelig å få frem noe av Leonas identitet gjennom videoen, siden det er bare skuespill. Men artister skriver jo sanger som de kan kjenne seg igjen i, og får inspirasjon fra egne opplevelser. Så selv om Leona ikke skrev denne sangen selv, er denne sangen blitt med i ett av hennes 2 album, så det må jo bety at den er viktig sang for henne. Sangen får deg til å tenke på det du har, og å verdsette alt du eier før du kanskje mister det, og å tenke på hvor bra man faktisk har det.  Jeg synes sangen, og musikkvideoen for den slags skyld, er veldig rørende og den fikk meg til å tenke på alle som elsker meg, og at jeg burde gjøre alt for å elske de tilbake.